torsdag 10. mars 2011

Keep your friends close and your enemies closer...

Blogglisten
... De siste årene har jeg ofte undret meg over måten jeg reagerer på ting. Det kan være vidt forskjellige ting, alt fra hvordan noen ser på meg eller snakker til meg til reaksjoner overfor samboer, familie eller venner. Noen ganger kommer det reaksjoner som jeg ikke riktig vet hvor kommer fra. Jeg tror jeg vet hvorfor nå!

Leste en tekst som fikk meg til å tenke... Jeg forstod at jeg har en stor sorg i meg, en sorg som mange nok ikke forstår eller ser i meg, men den er der og den har vært der i mange år jeg har bare ikke klart å sette ord på den følelsen... Sorg... høres så voldsomt og trist ut. Men det finnes mange slags sorger, Jeg har kjent på flere av dem. Jeg har mistet flere jeg var så veldig glad i og den type sorg er over å ha mistet noen. Den sorg jeg har er også fordi jeg har mistet noe, men samtidig må jeg hele tiden forholde meg til det som har tatt fra meg noe og som foråsaker sorgen! Ga det mening?

Noen ganger har jeg behov for å få ut ting, men det kan være vanskelig å få det ned på papiret...HVis jeg ikke får det ut gråter jeg kanskje litt, eller farer opp i sinne over noe som jeg normalt ikke ville blitt sint for, frustrasjon kalles det! Sorgen over alt jeg har mistet pga psoriasis, denne sykdommen som flyttet inn i kroppen min for snar 15 år siden. Jeg kjempet lenge, i mange år lot jeg den ikke knekke meg, men til slutt tapte jeg kampen. Man kan ikke kjempe mot noe som aldri forsvinner... Man må leve med det og akseptere det. Jeg har alltid trodd at jeg har vært flink til det, men jeg har tatt feil.

Nå tenker sikkert noen av dere "hva har du mistet pga psoriasis da?"... det er vanskelig for andre å sette seg inn i. Jeg forstår det! Man mister mye når noe uønsket tar plass i ens kropp. Jeg har mistet glimtet i øyet som jeg vet at jeg hadde før, jeg har mistet store deler av selvtilliten min, jeg mistet tryggheten til meg selv da jeg i noen år slåss med angsten som plutselig kom fordi jeg hadde "møtt veggen", til tider har jeg mistet nattesøvnen pga smerter, kløe eller tanker om hva alle disse medisinene gjør med kroppen min. Jeg har mistet den glede jeg en gang hadde over å bare være meg, jeg kunne smile til meg selv i speilet, det gjør jeg ikke lenger. Jeg mistet mye av livskvaliteten min. Til tider har jeg blitt likegyldig til meg selv, sluttet treningen fordi jeg ikke ville at noen skulle se meg, sluttet å bry meg om hva jeg spiste og vekten økte. Jeg har mistet en ganske stor del av meg selv, og det er min store sorg. Dette har jeg nylig blitt oppmerksom på... og det skremmer meg at de som kjente meg for kanskje bare5-6 år siden nok ikke ville kjent igjen personligheten min i dag. Jeg tenkte først at jeg må kjempe imot den (les psoriasisen) igjen... Men det kan jeg jo ikke, den kampen har jeg allerede tapt!

Men det jeg kan gjøre er å virkelig godta at jeg ikke er alene i kroppen min. Jeg må finne meg i å dele den med noe jeg hater intenst, men som samtidig er en del av meg. Vi må bli et team, jeg og "fienden". Keep your friends close and your enemies closer! Jeg skal jobbe mot det nå, jeg skal begynne å bry meg om meg igjen! Jeg fortjener jo det, det vet jeg jo... jeg tror bare jeg glemte det i noen år. Den sorgen jeg har skal jeg lære meg å leve med, for den vil nok alltid være der på et vis. Men den skal jeg slåss mot. Og den kampen skal jeg vinne.

2 kommentarer:

  1. KJenner meg igjen, Det er ikke mange som forstår hvordan man føler det når man har en sykdom som synes så godt utenpå. Man føler seg som en spedalsk. Legene ser lett på det og tenker ikke på hva slags innvirkning sterke medisiner har for psyken vår.

    Slet ofte med mørke tanker selv. Jeg fant ut av det. Med hensyn til det å kjempe i mot fant jeg ut at det er bedre å gjøre motsatt. Eller rett og slett gjøre ting som får tankene bort fra det. Jeg kan fortelle deg om en som ikke vil få psoriasis utbrudd. Og det er en som øsnker seg Psoriasis Utbrudd for enhver pris. Det høres kanskje rart ut. Men nå har du fått boken med masse ting du kan gjøre. Håper du vil få nytte av den og send meg gjerne oppdateringer på hvordan det går :-)

    SvarSlett
  2. Hei Inge!

    Takk for koselig kommentar, godt å vite at det er noen der ute som kjenner seg igjen i tankene mine! Gleder meg til å lese boken, er den sendt til meg per e-post eller?

    SvarSlett