tirsdag 13. mars 2012

Første medisindose er satt

Blogglisten
Og det med blandede følelser.... En del av meg har lengtet etter denne dagen. Dagen da jeg endelig kom i gang med behandlingen igjen. Men nå som dagen endelig var her ble det litt bittersøtt og sette de to sprøytene. Av flere grunner egentlig, å sette sprøyter på seg selv er ikke noe kjekt. Jeg har jo gjort det mange ganger før, men nå er det nesten ett år siden sist og jeg måtte over "kneiken" igjen, for å klare å sette sprøyten. Det gikk greit, det var mer vondt enn jeg husket, ikke selve stikket selvfølgelig, men når innholdet i sprøyten kommer inn i kroppen så er det rett og slett vondt. Men nå er to stykk sprøyter satt og det er en uke til neste gang. En annen grunn til at jeg synes det er vanskelig er jo den realiteten at vi ikke vet så mye om langtidsbivirkninger av disse medisinene og det har alltid plaget meg, men nå som Mille har kommet kjenner jeg at det plager meg enda mer... Men men, jeg kan vel ikke tenke sånn. Sånn som jeg har det nå så har jeg ikke noe livskvalitet å skryte av, så jeg tror likevell dette er beste løsning, både for min egen del, for Kasper sin del som får en gladere samboer og ikke minst for Mille som har en frisk mamma som kanskje til og med har litt overskudd. Så nå blir det spennende å se hvor lang tid det tar før vi ser resultater :)

søndag 11. mars 2012

Film av Mille

Blogglisten
Blir ikke mye tid til blogging for tiden... ikke fordi det ikke finnes tid egentlig, for det finnes masse av tid nå som Mille er så liten, men jeg har ikke så mye overskudd. I morgen går jeg i gang med medisiner igjen og om ikke lenge er jeg forhåpentligvis tilbake til meg selv igjen.

For de av dere der hjemme som har gledet dere til å se Mille så tenkte jeg at dere kunne få en liten film. Er hun ikke bare vidunderlig? :)

video

mandag 5. mars 2012

Da var hverdagen her

Blogglisten
Da var tre uker med besøk og hjelp over. Sender en stor takk til min søster og niese som var hos oss sist uke. Det kjennes godt å få tid sammen bare oss tre, men samtidig er dte nå hverdagen som småbarnsforeldre begynner... Nå må vi klare oss selv. Jeg tviler ikke på at vi skal klare det, men det er litt skummelt likevel.

Kjenner også mye mer på savnet av familie og venner hjemme nå etter at Mille er født. Jeg vil så gjerne dele henne med dem... vil så gjerne at de skal være en del av hennes hverdag, men det blir fort vanskelig når vi bor på hver sin side av landet... Men bare så dere vet det, jeg savner dere alle sammen der hjemme...

Legger ut bilder av de to flinke hjelperne vi hadde sist uke <3

Mille og dadda

Mille og tante