mandag 28. mai 2012

En fantastisk dag!

Blogglisten
Dagen i går kunne ikke blitt bedre. Vi hadde strålende vær og 27 grader (med airkondisjon inne så gikk det strålende), fantastiske mennesker som feiret dagen sammen med oss og Mille var ett prakteksemplar av en baby. Det er hun jo alltid i våre øyne selvfølgelig, men hun var opplagt og våken, fikk med seg det meste i kirken. Hun tok en liten høneblund når selve dåpsritualet var over, så var hun klar til den store festen. Hun ble dikket på og dullet med, løftet og hipset på, susset og klemt og ble levert fra den ene som ville kose til den andre. Og hun var bare ett eneste stort smil. Verdens fineste besteste lille babyen vår <3 Masse fine gaver fikk hun også.

Vi fikk skryt for både borddeksorasjonene, uteområdet og maten. Maten kan vi ikke ta æren for, for den var det min aller besteste pappa som laget for oss. Han har slavet på kjøkkenet fra torsdag til sent lørdag for å få alt ferdig. Vi kunne ikke fått bedre mat, som en av gjestene sa,, denne maten hadde gourmet standard, og det er helt sant. Så tusen tusen takk for hjelpen pappa! Uteområdet og borddekorasjonene derimot, kan vi ta æren for selv, for jaggu har vi jobbet hardt de siste ukene. Men resultatet ble bra, så vi er veldig fornøyd begge to.

Mille forstod nok ikke så mye av det som skjedde, men det var tydelig at hun skjønte at dette var en spesiell dag, hun fulgte med på alt som skjedde og jeg velger å tro at det var en fin dag for henne. Mamman og pappan var veldig glad og fornøyd over at alt gikk så bra. Det så ut for meg som om alle gjestene koste seg og kom godt overens, det var så kjekt å se!

Jeg har ingen bilder enda, for kjære Une, kaspers kusine og Milles fadder sto for billedtakingen. Hun har sånn fancy kamera og er veldig god på å ta bilder, så jeg gleder meg veldig til å se bildene. Når det blir vet jeg ikke helt, men jeg skal selvfølgelig dele noen av bildene med dere når vi får de.

  

Bildet tatt med mobilen, så kvaliteten er ikke noe å skryte av, men en liten titt er det hvertfall.

Så må jeg jo også sende en stor takk til alle de andre som har hjulpet oss denne helgen, min søster og niese som tok så godt vare på Mille slik at mamman og pappan kunne jobbe med dåpsforberedelser, mamman min som bidro med både det ene og det andre og tenkte på det ingen andre husket på, svigermor som bakte kringle til oss og Une som tok bilder hele dagen og bakte kake til dagen.

Også en litt spesiell takk til min aller beste Silje som til vår store glede takket ja til å være fadder til Mille. Hun var så sporty at hun tok med seg mann og de to skjønne guttene sine og kjørte over fjellet for å dele dagen med oss. Det var veldig fint å ha dere her alle sammen. 

mandag 21. mai 2012

Skikkelig effektiv dåpsforberedelse!

Blogglisten
Ja her går det unna i svingene skal jeg bare si dere, her lukes, males, spyles, beises, klippes og skures det! PHU, det er slitsomt, men kjempegøy med et liten ansiktsløft utenfor her. Han som eier huset har ikke vært så flink å ta vare på det, så nå tok vi grep og fant frem malerkosten, Kasper har fikset på rekkverket rundt hele terrassen vår, nå beiser han. Jeg har meg en liten pause for å legge Mille, nå sover hun søtt, så nå skal jeg ut å beise jeg også. I morgen skal jeg prøve å få kjøpt noen planter å få plantet litt utenfor her... Det har jeg aldri gjort før, så da er det ikke umulig at jeg må ta en telefon eller tre til min kjære Henriette:)

Så der er forklaringen på lite blogging, jeg liker å gjøre ting ordentlig og da tar det ofte en del tid. Jeg skulle jo ikke kjøpe bordkort til dåpen for eksempel, neida... Jeg vil lage selv, og som sagt så gjort, men tid det tar det:) Nå er de ferdige og jeg gleder meg sånn til å se bordet ferdig pyntet! Jeg legger selvfølgelig ut bilder fra dåpsdagen til Mille så snart jeg kan. Akkurat nå står huset på hodet, så jeg har ingen bilder å dele med dere nå dessverre.

De neste dagene går med til å vaske hele huset fra gulv til tak, gjøre klart for storinnrykk av familien min som kommer torsdag og fredag, lage ferdig pynt til marsipankaken, ja for den skal jeg jo selvfølgelig også lage selv... Noe jeg heller aldri har gjort før... Så på lørdag skal bord dekkes og de siste tingene ordnes. Jeg gleder meg sånn til å se bordet og ikke minst lille skjønne gullet vårt i dåpskjolen! Forresten har jeg et lite bilde av henne fra 17. mai i bunad, det må jeg jo dele med dere.

Stakkars  Mille, hun ble trøtt av alt oppstyret hun, så hun sov seg gjennom store deler av dagen. Men fin i bunades sin, det var hun<3

onsdag 16. mai 2012

Første dag med trening!

Blogglisten
Ja i dag kom jeg endelig i gang med treningen! En uke etter planen. Har hatt litt magetrøbbel her så har ikke blitt til noe annet enn korte turer med barnevognen. Men i dag var dagen. Zumba på treningssenteret kl 09:00. Millemoren skulle på barnepassen for første gang og mor var litt skeptisk. Hun var våken når jeg leverte henne og det hadde gått veldig fint. Hun gråt litt i vognen, men det gjør hun alltid hvis hun er våken oppi der og det ikke er bevegelse, så damen på barnepassen sa at hun likte best å bli bært på, og det er jo sant. Men alt i alt må jeg vel si at det gikk bra.

Over til zumbaen, gu så gøy det er. Det var jo første trening for min del på over ett år så jeg klarte ikke å henge med på alle trinn, men bare den musikken blir man jo glad av! I kveld skal vi ha gruppetrening, spinning i 60 min... Mulig jeg overvurderer meg selv litt med to treninger på en dag, men jeg får bare ta det i mitt eget tempo. Nå må jeg bare klare å huske denne gode følelsen av å ha trent, så kanskje jeg klarer å holde motivasjonen oppe :) Jeg er i gang, jippi!!

torsdag 10. mai 2012

Forandringen er et faktum!

Blogglisten
Forandringen jeg snakker om er forandringen av min livsstil. De siste årene har jeg ikke tatt vare på meg selv og kroppen min. Jeg kom over en uttalelse som virkelig fikk meg til å tenke og som tente en liten gnist i meg, her er det...

"Hvis du ikke passer på kroppen din hvor skal du da bo?" 

Det er jo et godt poeng da... Jeg vet allerede hvordan det er å bo i en syk kropp, heldigvis finnes det medisiner som tar bort det vonde, men andre ting kan dukke opp og jeg skal gjøre mitt for at kroppen min skal være et godt og harmonisk sted å bo så lenge som overhodet mulig.

Så nå skal trening innføres i hverdagen min igjen... og da mener jeg ikke spaserturer med barnevognen. Spaserturene skal selvfølgelig også være en del av hverdagen, men treningen skal komme i tillegg. Jeg skal ikke overvurdere meg selv ved å tenke at jeg skal trene 6 dager i uken, jeg vil heller sette meg realistiske mål og overraske meg selv positivt hvis jeg trener mer enn det som var planlagt.

Jeg var usikker på om jeg skulle skrive noe om det her, da blir det litt mer forventninger. Litt mer prestasjonsangst for min del, det er litt skummelt å være såpass sårbar at man innrømmer at man ikke er fornøyd med den man er eller den kroppen man har. En ting vil jeg være klar på, jeg gjør dette for min skyld, jeg har en mann som elsker meg akkurat som jeg er. Og venner som er glad i meg uansett matvaner hehe, men jeg har også en liten jente som er helt avhengig av mamman sin og det aller fineste og viktigste jeg kan gi henne er min oppmerksomhet og mitt overskudd. Jeg vil ikke være en mamma som aldri orker noe, som alltid er sur og gretten eller en mamma som ikke klarer å sykle på tur med henne, leke "tikken" eller hoppe på trampolinen når den tid kommer.

Jeg vil gi henne en slik oppvekst som jeg selv fikk av mine foreldre. Der var det klare regler, tv var aldri på før barn- TV begynte klokken seks, med mindre det var viktige sportsbegivenheter. Godteri var forbeholdt lørdagsgodtet og maten vi fikk var hjemmelaget, god og variert norsk mat. I helgene var det aktiviteter utendørs som gjaldt, vi gikk på fjellturer sammen, vi dro på hytten hvor det var både fisking, turgåing, skigåing og selvfølgelig også masse innekos på kveldstid. Vi dro på fjellet å lå i telt, fisket vår egen middag som ble grillet på bålet. Hele familien gikk alltid søndagstur sammen før en litt ekstra god søndagsmiddag ble servert. Vi tilbragte helger på fotball eller håndballturneringer rundt om kring og mine foreldre var alltid engasjerte. Jeg vil gi dette til min datter, jeg vil at hun skal bli vant til å være ute i naturen fra hun er liten av, at hun skal bli vant til å være i aktivitet og ikke bare sitte forran en eller annen TV-skjerm eller dataskjerm. Jeg vil oppmuntre henne uansett hvilke idrett hun vil drive med, hvis hun vil drive med idrett, men jeg håper vi kan lære henne å bli glad i naturen.

For at jeg skal ha overskudd til å kunne gi henne slike opplevelser og aktiviteter så må jeg først gjøre noe med meg selv, her må Kasper og jeg være forbilder. Vi må være med og skape entusiasme hos henne. Her vi bor nå er vi heldig fordi vi har naturen rett utenfor døren. Her har vi sett rev, elg, rådyr, harer og ulv fra vinduet. Jeg må ærlig innrømme at noen av disse dyrene hadde jeg aldri sett i fri natur selv, før jeg kom hit (ulven kunne jeg klart meg uten...) og jeg synes det var stort å få se. Det må da også være spennende for et lite barn, det er jeg sikker på. Det er kuer rett borte i vegen her, hester på jordene og Glomma ligger 100 meter fra huset, så alt ligger til rette for at vi skal få dette til.

Mille er bare 3 måneder og det er nok fortsatt en stund til hun kan nyte naturen, men jeg vil være klar når hun blir stor nok. Derfor begynner jeg nå. Jeg skal holde dere oppdatert på mine ukentlige veiinger, trening osv. Jeg kommer ikke til å legge ut hva jeg veier nå (så tøff er jeg ikke), men jeg kan si så mye som at jeg gjerne vil ha bort 15-20 kilo fra kroppen min. Jeg veiet meg i går, for første gang etter fødselen. Jeg la på meg 12-13 kilo under graviditeten, som er ganske nøyaktig den vektøkningen som anbefales. Jeg gikk på vekten i går og til min store overraskelse veier jeg nå en kilo mindre enn jeg gjorde før jeg ble gravid. JIPPI, hehe det er hvertfall et ok utgangspunkt.

Nå er det altså offosielt, jeg er i gang og akkurat nå gleder jeg meg til det som kommer og til å se resultater. Jeg vet ikke om jeg føler det samme om noen dager ;) Så følg med meg om du vil, gi meg gjerne tilbakemeldinger hvis du synes jeg har vært flink eller mindre fllink en uke, da hjelper du meg. Og til dere av leserne mine som ikke har egen blogg, dere kan legge igjen en kommentar likevel :) (hint hint mamma og pappa, jeg vet dere er her inne å leser).

Ha en fin dag alle sammen, nå skal jeg ut på trilletur, for all aktivitet er jo bra, ikke sant!? Nå begynner vegen mot å bli "supermamma". Helt til slutt, en side som også har inspirert meg er bloggen til Kristina Andersen, spesielt innlegget hun har kalt for winners never quit

Puss puss

tirsdag 8. mai 2012

3 måneder!

Blogglisten

I dag er Mille 3 måneder. Jeg kan ikke forstå at tiden har gått så fort! Å bli mamma er anderledes enn jeg hadde forventet, men anderledes på en positiv måte. Jeg visste ikke at jeg var så tålmodig, så ulsevisk, så omsorgsfull, så forståelsesfull og jeg visste ikke at jeg hadde så mye kjærlighet i meg. Men alt dette får altså denne lille hjerteknuseren frem i meg<3


Jeg visste heller ikke at jeg kunne bli SÅ sliten, men likevel fungere utmerket, visste ikke at jeg kunne gå i dagevis uten mer enn 2 timer sammenhengende søvn om gangen, visste ikke at flere dager uten å ha tid til å dusje er helt ok bare Mille har det hun trenger, visste ikke at jeg kunne synes et skrikende barn var det nydeligste i verden og jeg visste ikke at det gikk ann å elske helt betingelsesløst. For betingelsesløs kjærlighet fines bare mellom barn og foreldre tror jeg. Jeg elsker selfølgelig min kjære Kasper, men i vårt forhold stilles det betingelser, som ærlighet, gjensidig respekt og troskap. Slik er det ikke til barnet vårt, den kjærligheten er betingelsesløs. Et lite smil, eller en liten hånd som griper rundt fingeren min, lukten av henne, se henne sove så fredfult, bare å holde henne inntil seg gir energi i en tilværelse som sliten småbarnsmor... Det dukker opp sterke følelser i en når man får barn, det er hvertfall sikkert og visst. Hun er vår lille skatt, i ordets rette betydning, og jeg kan nok bli en illsint "mother-bear" hvis det skulle bli nødvendig. Alle vokter jo skatten sin, ikke sant?

Nå sporet jeg litt av her. I dag var det også 3 månederskontroll på helsestasjonen og Mille fikk to vaksiner, en i hvert lår... Og stakkars lille skatten, hun gråt så sårt (les: illskrek). Heldigvis var Kasper også med i dag. Det å holde henne når hun fikk disse sprøytene det er en pappaoppgave, mamman hun observerte fra litt avstand med en tåre i øyekroken... Haha jeg hadde ledd hvis noen hadde fortalt meg at jeg kom til å bli en sånn mamma, men jeg tror det er sånn det er... Helsesøster sa det, det er morsomsorgen som skinner gjennom og ett lite snev av "mother-bear'en" som egentlig vil kaste helsesøster gjennom rommet fordi hun gjør barnet mitt vondt. Men jeg vet jo at det må gjøres. Mille stakkars har vrt helt slått ut etterpå, hun bare sover og sover og sover, så hun er nok ikke helt i form. Nå sover hun på sofaen sammen med pappan sin, trygt og godt i pappas armer.

Nå kaller pliktene. Ha en fin kveld alle sammen! pusspuss