tirsdag 8. mai 2012

3 måneder!

Blogglisten

I dag er Mille 3 måneder. Jeg kan ikke forstå at tiden har gått så fort! Å bli mamma er anderledes enn jeg hadde forventet, men anderledes på en positiv måte. Jeg visste ikke at jeg var så tålmodig, så ulsevisk, så omsorgsfull, så forståelsesfull og jeg visste ikke at jeg hadde så mye kjærlighet i meg. Men alt dette får altså denne lille hjerteknuseren frem i meg<3


Jeg visste heller ikke at jeg kunne bli SÅ sliten, men likevel fungere utmerket, visste ikke at jeg kunne gå i dagevis uten mer enn 2 timer sammenhengende søvn om gangen, visste ikke at flere dager uten å ha tid til å dusje er helt ok bare Mille har det hun trenger, visste ikke at jeg kunne synes et skrikende barn var det nydeligste i verden og jeg visste ikke at det gikk ann å elske helt betingelsesløst. For betingelsesløs kjærlighet fines bare mellom barn og foreldre tror jeg. Jeg elsker selfølgelig min kjære Kasper, men i vårt forhold stilles det betingelser, som ærlighet, gjensidig respekt og troskap. Slik er det ikke til barnet vårt, den kjærligheten er betingelsesløs. Et lite smil, eller en liten hånd som griper rundt fingeren min, lukten av henne, se henne sove så fredfult, bare å holde henne inntil seg gir energi i en tilværelse som sliten småbarnsmor... Det dukker opp sterke følelser i en når man får barn, det er hvertfall sikkert og visst. Hun er vår lille skatt, i ordets rette betydning, og jeg kan nok bli en illsint "mother-bear" hvis det skulle bli nødvendig. Alle vokter jo skatten sin, ikke sant?

Nå sporet jeg litt av her. I dag var det også 3 månederskontroll på helsestasjonen og Mille fikk to vaksiner, en i hvert lår... Og stakkars lille skatten, hun gråt så sårt (les: illskrek). Heldigvis var Kasper også med i dag. Det å holde henne når hun fikk disse sprøytene det er en pappaoppgave, mamman hun observerte fra litt avstand med en tåre i øyekroken... Haha jeg hadde ledd hvis noen hadde fortalt meg at jeg kom til å bli en sånn mamma, men jeg tror det er sånn det er... Helsesøster sa det, det er morsomsorgen som skinner gjennom og ett lite snev av "mother-bear'en" som egentlig vil kaste helsesøster gjennom rommet fordi hun gjør barnet mitt vondt. Men jeg vet jo at det må gjøres. Mille stakkars har vrt helt slått ut etterpå, hun bare sover og sover og sover, så hun er nok ikke helt i form. Nå sover hun på sofaen sammen med pappan sin, trygt og godt i pappas armer.

Nå kaller pliktene. Ha en fin kveld alle sammen! pusspuss

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar