torsdag 10. mai 2012

Forandringen er et faktum!

Blogglisten
Forandringen jeg snakker om er forandringen av min livsstil. De siste årene har jeg ikke tatt vare på meg selv og kroppen min. Jeg kom over en uttalelse som virkelig fikk meg til å tenke og som tente en liten gnist i meg, her er det...

"Hvis du ikke passer på kroppen din hvor skal du da bo?" 

Det er jo et godt poeng da... Jeg vet allerede hvordan det er å bo i en syk kropp, heldigvis finnes det medisiner som tar bort det vonde, men andre ting kan dukke opp og jeg skal gjøre mitt for at kroppen min skal være et godt og harmonisk sted å bo så lenge som overhodet mulig.

Så nå skal trening innføres i hverdagen min igjen... og da mener jeg ikke spaserturer med barnevognen. Spaserturene skal selvfølgelig også være en del av hverdagen, men treningen skal komme i tillegg. Jeg skal ikke overvurdere meg selv ved å tenke at jeg skal trene 6 dager i uken, jeg vil heller sette meg realistiske mål og overraske meg selv positivt hvis jeg trener mer enn det som var planlagt.

Jeg var usikker på om jeg skulle skrive noe om det her, da blir det litt mer forventninger. Litt mer prestasjonsangst for min del, det er litt skummelt å være såpass sårbar at man innrømmer at man ikke er fornøyd med den man er eller den kroppen man har. En ting vil jeg være klar på, jeg gjør dette for min skyld, jeg har en mann som elsker meg akkurat som jeg er. Og venner som er glad i meg uansett matvaner hehe, men jeg har også en liten jente som er helt avhengig av mamman sin og det aller fineste og viktigste jeg kan gi henne er min oppmerksomhet og mitt overskudd. Jeg vil ikke være en mamma som aldri orker noe, som alltid er sur og gretten eller en mamma som ikke klarer å sykle på tur med henne, leke "tikken" eller hoppe på trampolinen når den tid kommer.

Jeg vil gi henne en slik oppvekst som jeg selv fikk av mine foreldre. Der var det klare regler, tv var aldri på før barn- TV begynte klokken seks, med mindre det var viktige sportsbegivenheter. Godteri var forbeholdt lørdagsgodtet og maten vi fikk var hjemmelaget, god og variert norsk mat. I helgene var det aktiviteter utendørs som gjaldt, vi gikk på fjellturer sammen, vi dro på hytten hvor det var både fisking, turgåing, skigåing og selvfølgelig også masse innekos på kveldstid. Vi dro på fjellet å lå i telt, fisket vår egen middag som ble grillet på bålet. Hele familien gikk alltid søndagstur sammen før en litt ekstra god søndagsmiddag ble servert. Vi tilbragte helger på fotball eller håndballturneringer rundt om kring og mine foreldre var alltid engasjerte. Jeg vil gi dette til min datter, jeg vil at hun skal bli vant til å være ute i naturen fra hun er liten av, at hun skal bli vant til å være i aktivitet og ikke bare sitte forran en eller annen TV-skjerm eller dataskjerm. Jeg vil oppmuntre henne uansett hvilke idrett hun vil drive med, hvis hun vil drive med idrett, men jeg håper vi kan lære henne å bli glad i naturen.

For at jeg skal ha overskudd til å kunne gi henne slike opplevelser og aktiviteter så må jeg først gjøre noe med meg selv, her må Kasper og jeg være forbilder. Vi må være med og skape entusiasme hos henne. Her vi bor nå er vi heldig fordi vi har naturen rett utenfor døren. Her har vi sett rev, elg, rådyr, harer og ulv fra vinduet. Jeg må ærlig innrømme at noen av disse dyrene hadde jeg aldri sett i fri natur selv, før jeg kom hit (ulven kunne jeg klart meg uten...) og jeg synes det var stort å få se. Det må da også være spennende for et lite barn, det er jeg sikker på. Det er kuer rett borte i vegen her, hester på jordene og Glomma ligger 100 meter fra huset, så alt ligger til rette for at vi skal få dette til.

Mille er bare 3 måneder og det er nok fortsatt en stund til hun kan nyte naturen, men jeg vil være klar når hun blir stor nok. Derfor begynner jeg nå. Jeg skal holde dere oppdatert på mine ukentlige veiinger, trening osv. Jeg kommer ikke til å legge ut hva jeg veier nå (så tøff er jeg ikke), men jeg kan si så mye som at jeg gjerne vil ha bort 15-20 kilo fra kroppen min. Jeg veiet meg i går, for første gang etter fødselen. Jeg la på meg 12-13 kilo under graviditeten, som er ganske nøyaktig den vektøkningen som anbefales. Jeg gikk på vekten i går og til min store overraskelse veier jeg nå en kilo mindre enn jeg gjorde før jeg ble gravid. JIPPI, hehe det er hvertfall et ok utgangspunkt.

Nå er det altså offosielt, jeg er i gang og akkurat nå gleder jeg meg til det som kommer og til å se resultater. Jeg vet ikke om jeg føler det samme om noen dager ;) Så følg med meg om du vil, gi meg gjerne tilbakemeldinger hvis du synes jeg har vært flink eller mindre fllink en uke, da hjelper du meg. Og til dere av leserne mine som ikke har egen blogg, dere kan legge igjen en kommentar likevel :) (hint hint mamma og pappa, jeg vet dere er her inne å leser).

Ha en fin dag alle sammen, nå skal jeg ut på trilletur, for all aktivitet er jo bra, ikke sant!? Nå begynner vegen mot å bli "supermamma". Helt til slutt, en side som også har inspirert meg er bloggen til Kristina Andersen, spesielt innlegget hun har kalt for winners never quit

Puss puss

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar